15 vanlige laboratoriekjemikalier og hvordan de skal organiseres

Et velfungerende laboratorium har riktige kjemikalier som støtter sikre og effektive prosedyrer. Avhengig av formålet, vil noen kjemikalier fungerer bedre enn andre, og kutte ned på tid, unødvendig utstyr, resurser og opplæring.

Hvert prosjekt vil eventuelt kreve spesialisert forståelse for hvordan kjemikaliene kan forbedre og endre arbeidsflyten.

I denne artikkelen går vi inn på de vanligste typene av laboratoriekjemikalier - hvordan de brukes og hva som kreves av sikkerhetstiltak.

Vanlige laboratoriekjemikalier og bruken av dem

Kunnskap om typer kjemikalier, tilgang til korrekt lagring og håndtering bidrar til å senke et kjemiske farenivået på laboratoriet. Avhengig av kjemikaliets kjemiske karakteristikk, finnes det klare rutiner for håndtering av søl, kontaminering og miljøfarer.

Nedenfor finnes en liste over typer av laboratoriekjemikalier sortert etter fareklasse, og en kort forklaring på hvordan hver kjemisk klasse skal brukes.

1. Oksidanter

   Dette er kjemiske forbindelser som frigjør oksygen når de reagerer med andre stoffer. Dette brukes til purifisering av vann, bleking av tekstiler eller som oksidasjonsmiddel ved forbrenning.

   Eksempler på oksidanter er nitrater, nitriter, peroksyder og perborater.

2. Oksiderende syrer

   Oksiderende syrer er noe sterkere enn andre oksidanter og inneholder oksygen med anionisk struktur. Dette er ekstra nyttig når det skal trekkes ut klor fra saltsyre. Det er et effektivt reduksjonsmiddel og dermed ideelt for rengjøring etter søl av brom eller jod på laboratoriet.

   Eksempler på oksiderende syrer er salpetersyre, hydrogen peroksideller kromsyre.

3. Antennelige væsker

   Selv om denne kjemikalieklassen innebærer en klar fare for eksplosjon og brann, har den også mange nyttige egenskaper. Mange av disse kjemikaliene er lløsemidler og kan brukes i våte labteknikker som kromatografi, spektrometri og kjemisk syntese. Disse forbindelsene kan denaturere proteiner og bidra til å bryte ned og separere andre kjemikalier.

   Eksempler på brennbare væsker er metanol, aceton, etanol, heksan og toluen.

4. Uorganisk base

   Metallhydroksider eller uorganiske baser brukes for å fremskynde testing. En fortynnet form av natriumhydroksid kan brukes for testing av metallioner. For eksempel vil kobbersulfat reagere med en liten mengde natriumhydroksid og dermed påskynde dannelsen av kobberhydroksid og natrium. Kobberhydroksidsaltet kan så brukes videre i fremstilling av syntetisk salt.

   Noen eksempler på uorganiske baser omfatter natriumhydroksid og kaliumhydroksid.

5. Organiske baser

   Aminer er også kjent som organiske baser og brukes innen medisin, fotografiske prosesser og som komponent i syntetisk rakettdrivstoff og insektsmidler. De er polare ammoniakkderivativer og kan danne hydogenforbindelser i form av baser og nukleofiler.

   Eksempler på organiske baser er etanolaminer og trietylaminer.

6. Sure antennelige væsker

   Kombinasjoner av syrer og antennelige stoffer brukes som løsningsmiddel i kjemisk syntese og ofte også til produksjon av estere i kombinasjon med forskjellige typer alkohol. Eddiksyre brukes som organisk katalysator i forskjellige kjemiske prosesser.

   Sure antennelige væsker omfatter bl.a. konsentrert eddiksyre, eddiksyre og maursyre.

7. Basiske antennelige væsker

   Basiske basiske antennelige væsker, som dimetyamin, brukes for å syntetisere og produsere forbindelser og materialer i industrien. De er ofte en forløper for mer komplekse forbindelser gjennom å reagere med andre kjemikalier i komplette prosesser som f.eks. vulkanisering av gummi. Dette kan være nyttig i produksjon av husholdningsprodukter som såpe eller vanlige emulgatorer.

   Eksempler på basiske antennelige væsker er trietyamin, dimetylamin og natriummetylat.

8. Organiske syrer

   Organiske syrer er ofte brukt i analytisk kjemi og laboratorietesting. De fungerer som en forbindelse for testing og identifisering av ubalanse i biologiske prøver.

   Eksempler på organiske syrer er butansyre og pentansyre.

9. Uorganiske syrer

   Denne kjemikaliekategorien har et bredt bruksområde - fra purifisering av forbindelser som petroleum til produksjon av nitroglyserin. Uorganiske syrer brukes mest i syntetisering av mettet fett gjennom destillering; mange kjemiske synteser kan imidlertid gjennomføres med organiske syrer.

   De mest populære uorganiske syrerne er saltsyre, svovelsyre, fosforsyre og pentansyre.

10. Giftstoffer

    Den omfattende klassen av toksiske kjemikalier må håndteres forsiktig, siden de kan være svært farlige. Mange er tilgjengelige i vannløsinger, men de finnes også som blandinger eller rene salter. Bruken varierer fra å bure DNA-ekstraksjon, gjenvinning av DNA fra polyakrylamid gel eller fremstilling av syntetiske produkter som klebestoffer.

    Noen vanlige toksiske kjemikalier er akrylamid, formaldehyd, fenolog blyacetat.

11. Cyanider

    Cyanider er svært toksiske forbindelser som bruker til å stabilisere elektroner under galvanisering. Disse kjemikaliene brukes også innen smykkeproduksjon og utvinning av gull, siden de fungerer som kjemiske ekstraktorer og separerer metall fra malm.

    Eksempler på cyanider omfatter natriumcyanid, kaliumcyanidog kalsiumcyanid.

12. Selvantennelige stoffer

    Selvantennelige stoffer er væsker, faste stoffer eller gasser som innen fem minutters eksponering antenner spontant i luft ved eller under 130 °F (54,4 °C). I forskningen brukes de for å analysere spesielle reaksjoner og inngår ofte i ferdige produkter.

    Noen bruksområder omfatter deling av finmetaller som vismut eller sink - eller som hydreringskatalysatorer for palladium på karbon. Det er også viktig å unngå lagring i områder der det finnes vannreaktive kjemikalier, så usikre situasjoner kan unngås.

    Enkelte selvantennelige kjemikalier er metallalkyler, som metyllitium eller trimetylaluminium.

13. Vannreaktive stoffer

    Vannreaktive kjemikalier kommer som metallpulver eller væske-reagenser og er kjent for å slippe ut farlige eller antennelige gasser når de utsettes for vann eller fuktighet på laboratoriet. Enkelte alkylmetaller i denne klassen brukes til forskning på grunn av sine interaksjon med andre forbindelser og den ekstra korte halveringstiden til enkelte forbindelser, f.eks. francium.

    Metallfosfider er brukes spesielt til oksygenutvikling, vannsplitting og fotokatalytisk konvertering. Dette på grunn av stoffenes konduktivitet og elektrokatalytiske egenskaper. Slik bruk som halvleder har ført forskningen framover og til utvikling av Li-S (litium.svovel) batterier.

    Noen få eksempler på vannreaktive stoffer er magnesium, sink, kobolt, kaliumborhydrid og kalsiumfosfat.

14. Vannreaktive syrer

    Klorsilianer er i klassen vannreaktive syrer og brukes ofte for å belegge silikon- og glassoverflater. Syrehalogenider inngår også i denne kjemikalieklassen og kan brukes som mellomtrinn for syntetisering av organiske forbindelser. I kombinasjon med vann, former syrehalogenider karboksylsyre som er en forbindelse som brukes i industriell fremstilling av eddiksyre.

    Eksempler på vannreaktive syrer er dimetyldiklorsilanog etyltriklorsilan.

15. Ikke-farlige stoffer (ikke-klassifiserte kjemikalier)

    Til sist nevner vi forbindelser som anses som ikke-farlige kjemikalier og ikke innebærer kjente farer i forbindelse med håndtering eller lagring. Dette omfatter buffere, overflateaktive stoffer, Ionebytteharpiks, kulturmedier, pumpeoljeog salter. Det er mulig å finne toksiske konserveringsmidler (som kvikksølv eller azidsalt i buffere) i enkelte ikke-farlige produkter. Dette gjør det viktig å lese all sikkerhetesmerking for bruk.

    Disse forbindelsene er vanlige i de fleste laboratorier og spesifiseres ofte utfra deres interne rutiner.

Hvordan kjemikaliene bør plasseres på laboratoriet

Formålet med å arrangere kjemikaliene er først og fremst å fremme sikkerheten ved å unngå utilsiktede kjemiske reaksjoner. Det innebærer å skille kjemikaliene utfra fareklasse og å bruke spesielle oppbevaringsskap som hindrer laboratorieulykker og fare for brann.

Det finnes retningslinjer for plassering av kjemikalier i laboratoriet, som bidrar til å hindre kjemiske ulykker og optimalisere effektiviteten:

• Merk alle kjemiske beholdere tydelig med mottaksdato.
• Planlegg en fast lagringsplass for hver kjemikalietype. Noen enheter kan lagres sammen i ett skap, mens andre kan være farlige og må skilles ut. Det finnes oversikter over kjemisk kompatibilitet som kan henges opp på laboratoriet som ekstra sikkerhet. Det bør for eksempel unngås å lagre oksidanter og brennbare kjemikalier sammen, siden det kan gi en farlig reaksjon hvis de eksponeres eller det søles. Lær mer om organisering av kjemiskap og sortering av kjemikalier etter klasse på vår nettside om sikker lagring av kjemikalier .
• Påse at volatile eller luktstoffdannende kjemikalier bare oppbevares i ventilerte skap.
• Brennbare væsker må lagres i brannsikre skap og bare sammen med tilsvarende materialer.
• Korrosive materialer krever korrosjonssikre utvendige containere for å beskytte skapet mot lekkasje og søl.
• Hvis laboratoriet ditt krever temperaturkontrollert lagring av kjemikaliene, er det viktig å påse at alle kjøleskap og frysere som brukes til dette er forsvarlig merket. Mat skal ikke oppbevares i kjemikalieskap. Når antennelig materiale lagres kaldt, anbefales det å bruke gnistfritt eller eksplosjonssikkert kjøleskap.
• Kjemikalier skal ikke lagres på arbeidsbenken, plassen der skal bare være for kjemikalier som er i bruk.
• Unngå å lagre ting oppe på skapene så det er tilstrekkelig plass for sprinklerhodene og brannslukkesystemet kan fungere som det skal.
• Lagre bare kjemikalier i godkjente skap og hyller. Å lagre kjemikalier i avtrekkshetter, på gulvet eller utsatt for vær og vind kan påvirke hvordan utstyret ditt fungerer og medføre farlig søl og lekkasjer.
• Store og tunge kjemibeholdere bør oppbevares i skulderhøyde eller lavere.

Avantor^® Tilbyr kvalitetskjemikalier og lagringsenheter for bruk i laboratorier

Laboratoriekjemikalier er viktige for en velutstyrt og produktiv arbeidsplass. De er byggeklosser i et innovativt system og kan bidra med raske og effektive metoder for grunnleggende vitenskapelige oppdagelser.

Å forstå klassifiseringen av de vanligste laboratoriekjemikaliene hjelper teamet ditt til å arbeide effektivt og sikkert - og å redusere avfall og unngå kjemiske ulykker på arbeidsplassen.

Ta kontakt med din Avantor-representant for å lære mer om laboratoriekjemikalier og produktene og ressursene vi tilbyr for å gi deg akkurat det du trenger.