Om sikker autoklavering av glassflasker
Ved DWK Life Sciences
En autoklav et spesialutstyr for fysisk desinfeksjon og sterilisering. Prosessen omfatter en kombinasjon av damp, høyt trykk og tid. Damp overfører termisk energi svært effektivt (sammenlignet med tørr luft) og kan sterilisere en ladning ved 121 °C på bare 15 minutter.
De fleste glassflasker i et laboratorium er egnet for autoklavering. Det er likevel viktig å merke seg noen av de viktigste forskjellene mellom glassproduktene som brukes i laboratoriet og de beste metodene når en autoklaveringssyklus utføres.
I denne artikkelen svarer vi på de vanligste spørsmålene og gir råd om hvordan glassflasker autoklaveres på en sikker måte.
1) Kan aller typer laboratorie-glassflasker autoklaveres sikkert?
Før laboratorieflaskene autoklaveres er det viktig å sjekke at glass- og flasketypen er egnet. Flasker i borsilikatglass kan autoklaveres sikkert. Dette materialet har god motstand mot varmesjokk. Det er betydelig høyere risiko for brudd ved autoklavering av glassflasker laget av soda- eller flintglass, som gjerne kan autoklaveres, men materialet har ikke samme sikkerhetsmargin.
Plastbelagte laboratorieflasker kan også autoklaveres sikkert, men belegget vil utsettes for hydrolyse fra dampen under prosessen. Dette medfører at slike flasker tåler færre autoklaveringssykluser enn glassflasker uten plastbelegg.
Du bør ikke fylle glassbeholdere mer enn 75 prosent av volumet. Da har væsken plass til å ekspandere / skumme og renner ikke over. Sikkert fyllnivå henger selvfølgelig også sammen med typen væske. Glassflasker med vann eller vannholdige buffere kan fylles opp til normalt nivå i beholderen. Flasker som brukes til å sterilisere agar-baserte medier bør ikke fylles mer enn 50 %.
2) Hvordan skal laboratorieflasker plasseres i autoklaven?
For det første anbefaler vi å bruke personlig verneutstyr når du bruker autoklaven. Det skal brukes hel øye- / ansiktsbeskyttelse, lukkede sko og varmebestandige hansker når gjenstandene, spesielt i glass, tas ut.
Unngå å stable for mye inn i autoklaven siden det vil hindre dampen i å sirkulere effektivt. Vi anbefaler også å påse at flaskene er rengjorte før de settes inn i autoklaven. Det hindrer at eventuelle forurensende substanser fester seg til overflaten på glassflasken.
Store, tunge flasker (20-liter flasker) som steriliseres tomme, bør inneholde litt destillert vann (WFI eller purifisert) som bidrar til å generere damp i kammeret når de steriliseres tørre (tomme) i en autoklav.
3) Hvordan bør glassflasker med skrulokk dampsteriliseres?
Når flasker steriliseres eller autoklaveres skal skrulokket sitte løst på, med maksimalt én omdreining. I en lukket kolbe vil innholdet ekspandere og forårsake stor trykkforskjell (over 4 bar absolutt) og eventuelt en eksplosjon. I tillegg vil lokk som ikke er skrud opp nok kunne skape vakuum i flasken når den kjøles ned. Hvis flaskene ikke er ordentlig luftet, vil væsken inni ikke kunne koke i nedkjølingsfasen og dermed forbli overhetet i lengre tid. Beholdere med overhetet væske må ikke stenges eller flyttes. Hvis lokket er løst, (1/2 omdreining) vil det ikke være noen trykkforskjell mellom dampen inne i autoklaven og inne i flasken.
Flasker kan autoklaveres sikkert med stengt lokk hvis dampautoklaven har trykkutjevning.
I tradisjonelle autoklaver (uten trykkutjevning) vil et lokk med membranventilering være et sikrere og mer praktisk alternativ. Gjennom 0,2 micron-ePTFE-membranen utjevnes trykket i to retninger. Det betyr at lokket kan være tett lukket for å redusere faren for kontaminering etter at autoklaveringsprosessen er avsluttet. Lokk med membranventilering skal ikke brukes på flasker som er større enn 3500 ml.
For en GMP-prosess, medisinsk bruk og for flasker som er på 5 liter eller mer vil et single port skrulokk med et sterilt luftfilter være bedre egnet enn et membranlokk. For eksempel kan et single port GL 45 med lokk i rustfritt stål brukes med et 0,2 micron 50 mm plate- eller kapselfilter for steril luft med medisinsk kvalitet. Denne muligheten anbefales spesielt for større flasker som rommer mer enn 2 liter.
4) Bør jeg dekke toppen av flaskene med aluminiumfolie før de autoklaveres?
Dette er vanlig praksis i mange forskningslaboratorier, men å legge aluminiumfolie over åpningen på glassbeholdere svekker bare muligheten for at steriliseringen blir korrekt gjennomført. Folien må legges løst på for at dampen skal kunne sirkulere og gir ingen beskyttelse mot kontaminering etter steriliseringen.
5) Hvor lenge skal en autoklaveringssyklus vare?
Dampsterilisering anbefales ved +121 °C, +126 °C eller +134 °C, avhengig av programmet. Til informasjon anbefaler British Standard BS EN 285:1997 8.3.1 at “Varigheten skal ikke være under 15 min, 10 min og 3 min for steriliseringstemperaturer på hhv. 121 °C, 126 °C og 134 °C.”
Det er god praksis å bruke en biologisk eller kjemisk indikator for å kontrollere at autoklaven fungerer som den skal. Hvis indikatoren svikter, må autoklaven undersøkes for å finne og rette problemet. Det også viktig å resterilisere ladningen etter at problemet er tatt hånd om for å sikre steriliteten.
Eventuelt kan gjenstandene merkes med autoklavetape som får synlige merker når den kritiske temperaturen er nådd. I motsetning til f.eks. biologiske indikatorer, gir autoklavetape ingen bekreftelse på sterilitet. Men den kan brukes til i identifisere autoklaverte / ikke-autoklaverte gjenstander.
Til sist når autoklaven tømmes, er det viktig at du går ut til siden så ansiktet og kroppen din ikke står midt i dampen fra døren. Vi anbefaler å vente ti minutter etter at døren er åpnet så innholdet har tid til å kjøle seg ned. Autoklavert materiale skal alltid kjøles ned til romtemperatur før det flyttes.
6) Hvor mange ganger kan laboratorieflasker autoklaveres?
Antall autoklaveringssykluser et produkt tåler avhenger av typen glassflaske. Sodaglassflasker og flasker med plastbelegg tåler færre sykluser enn ubelagte borosilikat 3.3-labflasker.
Til tross for at borosilikat 3.3 har topp motstand mot varmesjokk, kan disse flaskene bli skadet og blir uegnet for autoklavering over tid. Det er fordi mye av strekkfastheten i borosilikatglass avhenger av overflatetilstanden som svekkes hvis glasset får riper, selv helt mikroskopiske. Så flasker med helt glatt overflate overleve gjentatte trykksykluser, mens eldre flasker ikke nødvendigvis gjør det.
Dessverre er det ikke mulig å forutsi når en gammel flaske ikke lenger kan brukes. Derfor anbefaler DWK Life Sciences å skifte ut utstyr etter en fast rutine og at hver gjenstand kontrolleres visuelt før hver gangs bruk, for tegn på riper, skår og andre mangler. Produkter med feil skal tas ut av bruk og kastes.